You loved me too much

You loved me too much
You broke down my walls
Your love overwhelmed me
It attacked me in a way I wasn't prepared for
I didn't see it coming
The Wave
The Tidal Wave took me by surprise
Broke down my walls
My selfprotective walls of china
Enormous
Gigantic
Looooong
Undefetable
Until you came
With your Tidal Wave of love

Now everything is a mess
But it will be better
Eventhough it is painful and messy now,
my former dry land is being rearranged
And soon
Very soon
I will blossum like never before
In a way no dreaming eyes could ever imagine

Because you loved me
too much

Hvilken vei skal man se?

Bakover eller fremover?
Innover eller utover?

Er jo litt gøy au å se alt som har skjedd i denne verdenen min det siste året, gjennom bloggeøynene.
For et år det har vært!!
Når man endelig tror og håper på at freden skal senke seg, så kommer det jammen meg ENDA et turbulent år
Fullt av opplevelser og gode venner og livsgnist og kjærlighet
Men også fullt av skuffelser og møkkasmerte

Men tanken er, jeg har overlevd. Jeg har overlevd også dette året

Så hva er mine ønsker for 2009?
Håp
og oppfyllelse av håp

Jeg har begynte å stille store spørsmål. Vanskelige spørsmål. Kritiske spørsmål.
Spørsmål som føles som om spiser opp håpet mitt
Jeg tør ikke håpe
For erfaringa sier noe ant
Skal det aldri være over?

Hvorfor klarer jeg ikke være mer takknemlig?
Fordi da føler jeg at jeg lyver
For det er jo ikke over

ennå

Gud, jeg stoler på Deg
Jeg legger hele livet mitt i Dine hender, atter ei gang
Gir fra meg kontrollen, atter ei gang
Gir opp
og bare stoler på Deg
Det er det eneste som virker fornuftig i alt dette

Gud, jeg ber om et godt år
et år hvor alt godt jeg opplever ikke skal spises opp av DET vonde
et år hvor hvor DET vonde sakte, men sikkert forsvinner
Nå har jeg ufrivillig båret det i 8 og et halvt år
Nå vil jeg ikke ha det lenger

Jeg vil ha frihet
luft
liv

jeg vil møte smerte på en normal måte

Det jeg kanskje gleder meg mest til, er hvordan Du har vist meg litt av hva kjærlighet egentlig er, sånn at jeg veit med sikkerhet at det er mere godt i vente på den fronten:-)
Det, det er en god tanke midt oppi alt

La 2009 være fylt av tro på håpet om kjærligheten, og at de alle tre blir realisert i seg selv:-)

Takk for at Du er evig, Gud
mer evig enn smerte

Du trodde kanskje det var lett å leve

det trodde jeg også

du trodde kanskje det var lett å elske

det trodde jeg også

du trodde kanskje det var lett å bli elska

det trodde jeg også

eller jeg har iallefall hatt en drøm/illusjon om at det skulle være lett

lettere enn dette

likevel

på tross

selv om barnet i meg vil ha alt NÅ og LETTEST MULIG

så vil jeg ikke velge en vei utenom

jeg klarer det rett og slett ikke

det er kanskje ikke lett å leve

lett å overleve

lett å elske

lett å la seg bli elska

Men en ting er lett

å stå å se på at livet skjer enten jeg vil det eller ikke

for jeg kan faktisk ikke gjøre noe fra eller til

på akkurat det

Til dere som lurer

på om jeg er spenn spinna gal, så lurer jeg selv også. Ofte. Og på gode dager elsker jeg å være det:-) Men på dårlige dager så er det noe av det mest skremmende i verden. Og for de av dere som syntes vrien på denne bloggen har blitt noe trist og skjelden updating, så har det mange forklaringer.

Den jeg har lyst til å dele, er den om at jeg gjenoppdager håp på en helt ny måte for tia. Selvfølgelig the hard way, men a good way likevel.

Og som alltid, Gud er aller aller aller beste å stole på! (så samma hva noen av dere mener, dette er jeg OVERBEVIST om!)

Det står ei lita jente
alene på en sti
Ho står der helt alene
mens mange går forbi


Ikke har hun sko
hun står med bare tær
Og visne er de blomster
som hun i hånda bær


Klærne de er slitte
fargen falmet bort
Huden full av søle
som ingen vasket bort


Ansiktet er islagt
tårer tørket inn
Øynene er døde
det er tomt i hennes sinn


Kreftene er tappet
maktesløs hun står
Ingen ser den smerte
det er i hennes sår


Gikk du forbi den jenta
som sto der på din vei
Gikk du forbi den jenta
som trengte nettopp deg

Jeg hadde gleda meg så mye
Til å dele ALT med en
Men så var ikke tia inne ennå
Og skuffelsen over ikke å få dele var det verste
For nå hadde jeg åpna døra
Til dette rommet
Som jeg hadde latt stå uberørt så utrolig lenge
Nå var døra åpen
Og det var mørkt der inne,
men likevel kunne jeg skimte noe jeg kjente igjen
Og det var vondt, det jeg så.
Veldig vondt.
Så vondt at jeg ble lamslått.
Igjen.
Det var bare ett problem
Døra var umulig å lukke!
Det gikk an å åpne den, centimeter for centimeter
Men kunne ikke lukke den tilbake!
Panikk, SMERTE, kvalme, rådvillhet;
Alt som var i det rommet var nå på vei mot døra, mot meg!
Jeg tilkalte desperat to venner, de kunne ikke komme seg inn i rommet
Men jeg kunne stå i dørkarmen
Med dem bak meg
Og fortelle dem hva jeg så
Den ene gav meg en lommelykt
Og plutselig var det som om stormen inni rommet la seg
Alle tingene falt på plass. Og jeg fikk se hva de var
Jo mer jeg så på det vonde, jo mindre vondt gjorde det
Men det var mer!
Jo mer jeg lyste rundt i rommet, jo mer lyste det tilbake
Det glitret!
I alle verdens farger!
-Hva er dette? Spurte jeg den ene, nærmest i panikk
Hun kunne ikke se inn, men når jeg beskrev det jeg så for henne, sa hun:
-Det er skatter
-Ditt innerste hjerterom er fullt av enda flere skatter

Stolthet og stolhet

Gud, jeg stoler bare av og til på Deg

Jeg innrømmer det

Hvordan er det mulig at noe som egentlig bare er småting kan bli så komplisert?

Hvor mye skal jeg gjøre og hvor mye skal Du gjøre?

Når vet jeg når jeg skal kjøre på og når vet jeg at nå må jeg bare la Deg gjøre jobben?

"Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting...

Sannelig, bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager." Salme 23,1+6

Det er skummelt å tro på at det vissnok skal finnes så mye godt -for MEG?!?!?

"Bare godhet"... Erfaringa mi tilsier noe ant, dermed vanskelig å tro på dette. Selv om jeg vet at Ditt Ord er Sannheten, så trenger jeg å erfare det mer for å tørre å tro på det.

"Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut... Den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærlighet." 1Joh 4,18

Gud jeg vet jeg så absolutt ikke fortjener det,

men her er jeg,

vis meg gjerne mer av denne store, udefinerbare kjærligheten!

PS! + litt tålmodighet...